«Så fint at han fins», skrev en anmelder om Tomas Espedal da hans siste bok, Imot kunsten, kom i fjor. Her handler det om en far som er alene med døtrene sine etter at moren er død. Det handler om en reise fra arbeiderklasse til forfatterskap. Og det handler om å skrive. Om selve arbeidet som ligger i skriften, som kanskje ikke er så ulikt det fysiske og mekaniske arbeidet. I stor grad er det Espedals selvbiografi vi kan lese, og han skriver selv alle sine bøker på en Brother AX10 skrivemaskin. Den industrielle lyden av bokstavene som presses ned på boksidene preger setningene, mener han.
Nå er Espedal nominert til Nordisk Råds litteraturpris for andre gang. Sist var det for boken Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv som kom i 2007. «Dette er skrivekunst som overgår det meste», skrev Aftenpostens anmelder den gangen.
Kunst som håndverk blir nok uten tvil et av temaene når Espedal møter venn og kollega Ole Robert Sunde på scenen denne kvelden. «Enkelte utgivelser stiller det litterære Norge i forlegenhet», skrev Aftenpostens anmelder om Sundes roman Jeg er som en åpen bok i 2005, en bok som ble omtalt som både besnærende, gjestmild, ambisiøs, vakker og selvironisk – alt på en gang. Sundes unike egenskaper som lærd språkkunster viser seg også i essaysamlingen Jeg er et vilt begrep som ga ham Gyldendalprisen i 2007. I april kommer det mer fra Sundes hånd, men før det møtes to beleste og kunnskapsrike forfattere på Litteraturhusets scene for å se nærmere på hverandres forfatterskap, verdenslitteraturen og skrivekunsten.
Singelkuttet: Sara Li Stensrud
Amalie Skram Litteraturhuset Tomas Espedal og Ole Robert Sunde