Når vi tilsynelatende har vunnet eller tapt i møte med absolutte sannheter, må vi, i likhet med klasserommets lærere i litteratur huske følgende advarsel: La litteraturen lære oss at det ikke finnes slike sannheter, at alt er åpent, og at det trolig er en fordel at det er slik. (Gayatri Spivak)
Hvordan ser ideen om «utvikling» ut, om man utvider perspektivet til ikke bare å handle om storkapital og kolonitid? Hva skjer om man i sin fortolkning av verden ikke isolerer enkelthendelser, men derimot ser hendelsene i forhold til de ofte motsetningsfylte, motstandsdyktige strukturene som utgjør ens egen kunnskap om verden, ens eget ståsted?
Og hvilke strategier benytter intellektuelle med ulike politiske ståsteder når de skal fortolke verden? Indiske Gayatri Chakravorty Spivak er filosof og professor i litteratur ved Columbia University New York. Hennes arbeid innenfor kritisk teori er høyt ansett internasjonalt, og hun regnes som en av forløperne innenfor postkolonial tenkning. Spivak er særlig kjent for å anvende et vidt spekter med kritiske teorier for å politisere og problematisere Vestens forståelse av seg selv og arven fra kolonitida. Hun utfordrer ideen om at Vesten er mer demokratisk, sivilisert og utviklet enn resten av verden, og har fokusert sin forskning mot grupper som marginaliseres av denne dominante vestlige kulturen, som immigranter, arbeiderklassen og kvinner. Spivak vant stor anerkjennelse for sitt banebrytende essay «Can the Subaltern Speak?» (1988), og blant nyere arbeider er Nationalism and the Imagination (2010) og An Aesthetic Education in the Era of Globalization (2012).
Wergeland Litteraturhuset Foredrag ved Gayatri Spivak Universalism 2014