«Det er også noe jævlig tull det som folk sier, ‘du er så god til å skrive mellom linjene’. Man er ikke det. Man er god til å skrive på linjene, og det er det som skaper kunsten.»
I Per Pettersons nye roman Jeg nekter møtes to gamle venner på broa over til Ulvøya. Jim fisker med enkelt utstyr, Tommy er på vei til jobben i Mercedes. Så stoppes bilen, det hilses, og Tommy spør om det ikke er rart at det kan bli sånn, at alt bare blir omvendt.
Det er i intervju med Hans Olav Brenner i boka Om å skrive at Per Petterson sier det om å skrive mellom og på linjene. Og han vet hva han snakker om: Sju romaner og én novellesamling har det blitt etter hvert, og ikke ett ord er tilfeldig. Men så utgjør også bøkene et av Norges mest kritikerroste og prisbelønte forfatterskap.
Per Petterson har også fått mye oppmerksomhet og lovord internasjonalt. Superlativene har blitt tatt fram både hos The New York Times, Time Magazine og The Guardian, for å nevne noen få blant mange. Han har også mottatt to av verdens viktigste priser for oversatt litteratur, IMPAC og Independent Foreign Fiction Prize.
På Litteraturhuset snakker Per Petterson med Aslak Sira Myhre om hvordan han setter ordene etter hverandre til hele romaner, og om alt det som skjedde med Jim og Tommy før det ble omvendt, og før de kom så langt som til Ulvøya.
ILL.: Steffen Kverneland
Wergeland Litteraturhuset Per Petterson om Jim og Tommy I denn episoden kan du høre en samtale mellom Per Petterson og Aslak Sira Myhre om romanen Jeg nekter. Samtalen fant sted 24. oktober 2012.