Når man sitter og leser høyt, med Kierkegaard i den ene hånda og Solstad i den andre, så er det neimen meg ikke store vektforskjellen der heller. Det kjenner alle som kan lese.
Det skrev kritiker Trond Haugen om Dag Solstads 17. roman. Helt siden Solstad debuterte med novellesamlinga Spiraler i 1965, har han vært en toneangivende stemme i den norske litterære offentligheten. Med titler som Irr! Grønt!, Roman 1987 og 16.07.41 har Solstad mottatt stadig nye priser og fått en ubestridt plass som en av Norges viktigste og mest nyskapende forfattere.
Forfatter og tidligere redaktør for Morgenbladet Alf van der Hagen møtte Dag Solstad tjue ganger på to år. Deretter skrev han samtaleboka Uskrevne memoarer. Her snakker han og forfatteren fra Sandefjord seg gjennom et langt, skrevet liv.
Hadde jeg vokst opp i Tønsberg, ville jeg kanskje blitt lyriker, men siden jeg kommer fra Sandefjord, tenkte jeg at det var for jålete.
Hva var det egentlig med Sandefjord, og hva var det med lyrikken? Og hva tenker Solstad om sine egne tekster og det livet han har levd? Han ønsket ikke å lese bokmanuset underveis, men nå er Dag Solstad med på en samtale om sluttresultatet.
Wergeland Litteraturhuset Dag Solstad og Alf van der Hagen