Da Norge i 1994 fikk sin første bioteknologilov var ambisjonen tydelig: Lovverket skulle være restriktivt for å verne samfunnet mot uønsket praksis. Siden den gang har både samfunnet, teknologien og loven endret seg. Vi har blant annet fått mer kunnskap om, og nye muligheter innen bioteknologi og genetikk, nye samlivsformer, økt bruk av donor og tilgang til fosterdiagnostikk for alle.
I 2024 og 2025 har Bioteknologirådet diskutert seg gjennom hele bioteknologiloven, vært enige og uenige, og skal nå levere sine anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet i juni. Hva vil Bioteknologirådet endre i dagens lov? Hva vil Rådet beholde? Hvor er det uenighet? Og hva synes politikerne om Bioteknologirådets anbefalinger?
Vi inviterer til åpent møte med gjennomgang av Bioteknologirådets anbefalinger om hva som bør endres i bioteknologiloven, og hvor det er uenighet, med etterfølgende politikerdebatt den 16. juni, på Litteraturhuset i Oslo.
Deltakere:
- Kjersti Toppe, stortingsrepresentant, Senterpartiet (SP)
- Alfred Bjørlo, stortingsrepresentant, Venstre (V)
- Usman Ahmad Mushtaq, statssekretær, Helse- og omsorgsdepartementet (Arbeiderpartiet)
- Luka Andrine Dyrnes, bystyregruppa, Oslo SV
- David Hansen, førstekandidat i Østfold, KrF
- Kristoffer Robin Haug, helsepolitisk talsperson, Miljøpartiet De Grønne (MDG)
- Petter Frost, Direktør i Bioteknologirådet
- Marianne Aasen, leder i Bioteknologirådet og spesialrådgiver ved OsloMet
- Trygve Brautaset, nestleder i Bioteknologirådet og professor ved NTNU
- Synne Lerhol, medlem i Bioteknologirådet og politisk rådgiver i Røde Kors
- Hans Ivar Hanevik, medlem i Bioteknologirådet og overlege ved Fertilitetsavdelingen, Sykehuset i Telemark
- Anne Ingeborg Myhr, medlem i Bioteknologirådet og avdelingsleder, Bioteknologi og sirkulærøkonomi, NORCE
- Mathias Barra, medlem i Bioteknologirådet og seniorforsker i Helsetjenesteforskning ved Akershus Universitetssykehus
- Espen Gamlund, medlem i Bioteknologirådet og professor i filosofi ved Universitetet i Bergen