«Elskling,» sa David til Eleanor, «for en fantastisk hukommelse du har som klarte å gjenta middagen du serverte Anne og Victor forrige gang de var her.»
«Å nei, så forferdelig,» sa Eleanor. «Jeg er så lei for det.»
Det er helg. David og Eleanor, fra nedre del av engelsk aristokrati, får gjester og steller i stand til middagsbesøk. Deres fem år gamle sønn Patrick surrer rundt dem. Under den tilsynelatende elskverdige tonen og de småvittige replikkutvekslingene ligger ondskap og mørke. Patrick voldtas av faren David på farens soverom. Den rike, ulykkelige moren Eleanor drikker for å døyve angst og for ikke å måtte følge med på alt som skjer rundt henne.
Det er Edward St. Aubyn som har skrevet romansyklusen på fem bind om Patricks oppvekst og etter hvert selvdestruktive liv, med heroin- og kokainrus i en skakkjørt amoralsk engelsk overklasse. Han har vært åpen om at bøkene ligger tett opp til egne erfaringer, og at han kom til et punkt der han bestemte seg for å begå selvmord om han nok en gang mislyktes med sitt romanprosjekt.
Også i Kjersti Annesdatter Skomsvolds romaner er litteraturen en måte å komme seg tilbake til virkeligheten på, og i likhet med St. Aubyn bruker Skomsvold ofte sitt eget liv i skrivingen. I Monstermenneske skriver hovedpersonen Kjersti seg ut av kjelleren og sykdommen ME, mens i høstens roman, 33, handler det om å tørre å falle når ingen er der for å ta imot. Nå snakker de to om å skrive seg gjennom og ut på den andre siden.
Wergeland Litteraturhuset Edward St. Aubyn og Kjersti A. Skomsvold