«Hafni forteller…..at hun skal skilles.»
Slik åpner Helle Helles nyeste roman. Her befinner hovedpersonen, en kvinne midtveis i tilværelsen, seg i en eksistensiell unntakstilstand. Hafni som forteller i første setning at hun skal skilles, legger ut på en aldri så liten roadtrip for å feire, en «smørbrødreise», som hun selv kaller det. Hvorfor hun drar ut på denne reisen, hva meningen med den skal være eller hvorfor hun forlater mannen, forblir i det usagte. Men innimellom detaljerte beskrivelser av omgivelsene og ikke minst av maten hun spiser, tegner det seg et bilde av en kvinne i sorg.
Helle Helles romaner (alle til norsk ved Trude Marstein) har av flere kritikere blitt kalt minimalistiske, men tolkningsrommet leseren inviteres inn i, er stort. Hos Helle veier ordene om mulig litt mer enn hos andre forfattere. I hennes hender får de en suggererende effekt, de er nøye utvalgte og de maner fram en stemning som er umiskjennelig «hellesk».
Helle Helle er en av våre aller største nålevende nordiske forfattere, kjent for å løfte fram hverdagssliterne i varme, finstemte fortellinger fra utkant-Danmark. Forfatterskapet er båret av en stram og underspilt skrivestil som beskriver det som kan ses og høres. Forfatterskapet teller både romaner og noveller, og i hver enkelt bok eksperimenteres det med språk og form på nye måter. De tre siste romanene, De, Bob og Hafni forteller, kan leses som en tematisk trilogi, og løftes av kritikere fram som et litterært høydepunkt i Helle allerede kritikerroste forfatterskap. De er morsommere og mørkere enn de tidligere romanene, samtidig som den minimalistiske skrivemåten til Helle har blitt enda ett hakk strammere.
På Litteraturhuset møter Helle forfatterkollega Marie Aubert til en samtale om krystallklart språk, skilsmisser og smørbrødreiser.
