Den prosalyriske romanen Sår som ennu blør av debutanten Karo Espeseth ble i 1931 offer for anmelderslakt og avskrevet som en del av «en skitten strøm som flyter utover landet» av Fredrik Ramm i Morgenbladet, i et nå beryktet angrep på kulturradikalismen. Han kalte boken «svinsk», «sadistisk» og «hentet fra kloakken». Langt senere kom det frem at artikkelen ble skrevet fordi Ramm var misunnelig på Gyldendals direktør, Harald Grieg, som var Karo Espeseths forlegger. Ramm ønsket å skade renommeet til Grieg på grunn av hans fremskutte posisjon i den kulturelle offentligheten, men han endte med å kvele et lovende forfatterskap i fødselen.
Den sterkt negative mottakelsen gjorde at Karo Espeseth ikke utga noe mer før memoarene hennes kom ut i 1983, med den megetsigende tittelen Livet gikk videre. Kritikerstanden misforsto Karo Espeseths prosjekt, som var dypt humanistisk og drevet av et ønske om å forbedre verden. Hun var inspirert av psykoanalysen og satte søkelyset på krigens herjinger i den enkelte soldat, og på hvordan maskuliniteten kan bli fordervet som en konsekvens av deltakelse i krig.
Sår som ennu blør er en ambisiøs roman, og Harald Grieg mente at Karo Espeseth var "en hel menneskealder forut for sin tid". Romanen er skrevet som en selvransakende monolog der en tidligere tysk soldat i første verdenskrig fører ordet. Han bærer på krigstraumer som manifesterer seg i seksualsadistiske tilbøyeligheter. Handlingen kretser om den navnløse mannens møte med en norsk kvinnelig student på bokens nåtidsplan, men også om hans fortid. Romanen er stramt komponert, og språket er slående i sin enkelhet. Tematikken er også aktuell i vår tid der mange flyktninger, krigsveteraner og soldater lider av senskader og posttraumatisk stresslidelse som følge av krigshandlinger.
Boken er den første i det feministiske forlaget Akantus Press’ serie med glemte verk av avdøde, norske kvinnelige forfattere, «De grønne glemte». Forfatter og kritiker Erle Marie Sørheim har skrevet et kontekstualiserende forord til utgivelsen, og hun skal samtale med Trond Haugen, kritiker og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, om romanen og dens resepsjonshistorie.
Akantus Press ønsker velkommen til lansering!
