Til tross for opplysningstidens humanistiske idealer og tro på menneskets evner ble ikke kvinners deltakelse i samfunnet alltid ønsket velkommen i lærde kretser. Mange kvinner klarte likevel å oppnå innflytelse: Mary Wollstonecraft ble kjent for sin kritikk av den reaksjonære Rousseau, Madame de Staël ble utvist fra Frankrike på grunn av Napoleons negative syn på lærde og politiserte kvinner, og i det tyske borgerskapet gjorde jødiske kvinner seg bemerket gjennom sine salonger.
Blant menn med et progressivt kvinnesyn er Ludvig Holberg. I et av flere forsvarsskrifter for «Qvinde-Kiønnet» skrev han i 1720: «Skal hun, skjønt hun er viis, fordi hun er en Qvinde, fordi hun gaaer med Skiørt, fordømmes til at spinde?» Med utgangspunkt i 1700-tallets mangfoldige skrifter har cand.philol. Elisabeth Aasen studert kvinners opplysningstid i Europa. Arbeidet følger hennes tidligere bøker om driftige damer i middelalderen, renessansen og barokken som ga henne Sverre Steen-prisen for fremragende formidling av historie.
Wergeland Litteraturhuset Lørdagsforedrag ved Elisabeth Aasen