Troen på mennesket og de store humanistiske idealene står sentralt i opplysningstiden, der også den franske filosofen Voltaire er et sentralt navn. I tid strekker perioden seg fra den engelske til den franske revolusjon, fra slutten av 1600-tallet og til rundt 1790, og sammenfaller i stor grad med det man i andre sammenhenger snakker om som klassisismen. Fornuften spiller førstefiolin, og blikket dreies bort fra Gud og over på mennesket.
Det er mye form og tydelige rammer, men ikke all verdens rom for mørkere understrømmer. Komponistene har gjennomgående et lyst og velklingende tonespråk, og i litteraturen dyrkes stringens, og tidens, stedets og handlingens enhet. Men tanken og rasjonaliteten belyses
også i nye tekstformer: Det første essayet skrives og etter hvert den første romanen.
Litteraturhuset fortsetter med dette sin lørdagsforedragsserie om de ulike kulturhistoriske periodene når Helge Jordheim, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo, utdyper sitt syn på denne epoken.
Arrangementet inngår i Litteraturhusets satsning Folkeopplysning, som presenteres i samarbeid med DNB.
ILL.: Voltaire, maleri av Catherine Lusurier, 1778.
Wergeland Litteraturhuset Lørdagsforedrag ved Helge Jordheim