Samuel blir drept i en bilulykke. Hvis man i etterkant ber kjæresten, venner, familie, kollegaer om å fortelle, hvilket bilde dannes da av den avdøde Og hvilket inntrykk får man av ham som rekonstruerer fortellingen, forfatteren som samler sammen bitene og prøver å skape en meningsfylt enhet av dem? Hvem er vi når vi til slutt bare er andre menneskers fortellinger?
Jonas Hassen Khemiri er en viktig premissleverandør på den svenske litterære scenen både som forfatter og dramatiker. Alt jeg ikke husker er tittelen på hans nye bok, som nå oversettes til norsk av Andreas Eilert Østby og som har blitt hedret med den prestisjetunge Augustprisen i hjemlandet Sverige. Tidligere har han også blitt tildelt PO Enquists pris. Debutromanen Et øye rødt (2003) ble en kritikerfavoritt. Det samme ble Khemiris forrige bok, Jeg ringer mine brødre (2012), der han beskriver tiden etter at terrorbomben rammet Stockholms julegater i 2010.
Khemiri er også en sterk stemme i svensk rasismedebatt. I 2013 skrev han et åpent brev til den daværende svenske justisministeren Beatrice Ask, der han beskrev den hverdagsrasismen han selv blir utsatt for, og foreslo at de to skulle bytte kropp et døgn. Artikkelen ble en av de mest delte på nett i Sverige noensinne. Litteraturhuset er glade for å kunne ønske Khemiri tilbake til oss for tredje gang, denne gangen for å snakke med Klassekampens Karin Haugen.
Wergeland Litteraturhuset Jonas Hassen Khemiri og Karin Haugen