Astrid Liland, medlem av Kjernekraftutvalget, presenterer hovedinnholdet i rapporten. Pernille Hansen fra Naturvernforbundet leder paneldiskusjonen etterpå, med deltagelse også av Bjørn Samset fra CICERO (aktuell med boka «Energirevolusjonen») og Bror Heiret fra Nei til atomvåpen, medlem av NNDs (Norsk Nukleær Dekommisjonering) sivilsamfunnsgruppe. Formålet med møtet er å få forklart innholdet i utvalgets rapport, diskutere innholdet og hva den innebærer. Møtet markerer også at det er 40 år siden Tsjernobyl-ulykken.
Arrangør: Aksjon mot atomkraft (AMA) sammen med Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF), Natur og Ungdom, Nei til Atomvåpen, Greenpeace og Naturvernforbundet
Program:
- 18.00 Velkommen ved Einar Heldal, AMA
- 18.05 Innledning ved Eva Fidjestøl, IKFF/AMA: Tsjernobyl-ulykken
- 18.10 Astrid Liland: Kjernekraftutvalgets rapport
- 18.40 Pause
- 19.00 Panelsamtale
- 19.30 Spørsmål fra salen.
- 20.00 Oppsummering og slutt.
Møtet er gratis og vil også strømmes.
Bakgrunn
Kjernekrafturvalget
Kjernekraftutvalget ble oppnevnt av Energidepartementet i 2024 for å gi råd om kjernekraftens rolle i Norge. Ifølge mandatet var målet en bred gjennomgang og vurdering av ulike sider ved en eventuell fremtidig etablering av kjernekraft i Norge. Viktige tema å belyse er «kjernekraftens egnethet for det norske kraftsystemet, forskning og teknologiutvikling innen ulike konsepter for kjernekraft (inkludert fusjon), kostnader og øvrige vesentlige konsekvenser for myndigheter (herunder kommunesektoren) og private aktører, areal- og miljøvirkninger, avfallsproblematikk, atomsikkerhet, sikring og ikke-spredning, beredskap og kompetansebehov. Utvalget skal drøfte fordeler og ulemper med kjernekraft, beskrive dagens regelverk og peke på behov for regelverksutvikling og øvrige forutsetninger som må være på plass for en eventuell fremtidig etablering av kommersiell og industridreven kjernekraft». For hele mandatet se PDF.
Atomkraft i Norge
Norge hadde flere små forskningsreaktorer i Halden og Kjeller fra 1950-tallet til 2018, men de produserte ikke strøm. Planer om atomkraftverk på 1970-tallet (NOU 1978:35 Kjernekraft og sikkerhet) ble stanset av motstand fra fagmiljøer, miljøbevegelsen og lokalbefolkning ledet av Aksjon mot atomkraft (AMA) og ulykken på Three Mile Island i USA.
Atomkraft internasjonalt
Internasjonalt har antall atomkraftverk stått på stedet hvil siden 1980-tallet, blant annet på grunn av ulykkene i Tsjernobyl i 1986 og Fukushima i 2011. Strømproduksjonen fra atomkraftverk har økt noe, men andelen globalt har gått ned fra ca.18% til ca.9% de siste 30 årene idet total kraftproduksjon har økt kraftig, mest pga kraft fra sol og vind som de siste par årene har bidratt med 80-90% av ny kraftproduksjon.Flesteparten av nye atomkraftverk bygges i Kina og Russland.
Ny interesse for atomkraft
De siste årene har det vært ny interesse globalt for atomkraft på grunn av klimakrisen og økende behov for ny kraft. Det private firmaet Norsk kjernekraft AS har drevet kampanjer for å starte atomkraft også i Norge, med begrunnelse økt kraftbehov framover med ødeleggelse av natur. Atomkraft med små modulære reaktorer (SMR) blir presentert som ren og sikker og vil gi billig strøm, med minimale miljøproblemer og mange nye arbeidsplasser.
Atomkraftens ulemper
Ulempene har vist seg å være mange: høy pris, forsinkelser i bygging, ulykker (sjeldne men med enorme konsekvenser – Tsjernobyl og Fukushima), avfallsproblem ikke løst (å sikre 16 tonn gammelt avfall i Norge har en prislapp på 56 milliarder kr), helsekonsekvenser med kreft fra lavdosestråling (på toppen av bakgrunnsstråling og nedfall fra atombombe-prøvesprengninger), avhengighet av utlandet med hensyn til uranforsyninger og ekspertise, fare for å bli bombemål (Ukraina, Iran) og for at uran og plutonium produsert i kraftverkene brukes i atomvåpen.
Om foredragsholder og panelet:
Astrid Liland er HMSK-direktør i Thor Medical som produserer radioaktive stoffer til kreftbehandling. I mange år var hun seksjonssjef og avdelingsdirektør i DSA der hun bla. arbeidet med radioaktiv forurensning og konsekvenser for mennesker og miljø, atomulykkene i Tsjernobyl og Fukushima, og atomberedskap. Hun tar en PhD deltid på NMBU om samfunnskonsekvenser av atomulykker. Astrid har god kjennskap til atomenergi, atomulykker og atomberedskap, og inngående kunnskap om radioaktivitet og stråling. Hun har hovedfag i kjernekjemi fra Universitetet i Oslo. (fra Kjernekraftutvalgets hjemmeside)
Bjørn H. Samset er seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, og har doktorgrad i kjernefysikk fra Universitetet i Oslo. Han har vært medlem av FNs klimapanel, og er en aktiv deltaker i samfunnsdebatten rundt klima- og energispørsmål. Nylig ga han ut boken «Energirevolusjonen», der han blant annet diskuterer kjernekraftens fordeler og ulemper.
