«Når jeg skriver, er jeg verken mann eller kvinne, verken hund eller katt,» erklærte den franske (kvinnelige) forfatteren Nathalie Sarraute. Hva er egentlig en kvinnelig forfatter? Er kategorien fremdeles relevant i dag? Eller er den like passé som 70- tallets tresko og lilla skaut? På 1970-tallet tok de fleste det for gitt at «kvinnelitteratur» og «kvinnelitteraturforskning» var meningsfulle begreper. I dag er begrepet kvinne et teoretisk problem. Troen på at forfatteren er en vesentlig kategori for litteraturforskningen oppfattes ofte som både gammeldags og naiv. Dessuten har litteraturen tapt terreng i forhold til andre medier og kulturformer. Gitt denne utviklingen, tvinger spørsmålet seg fram: Er det fremdeles relevant å snakke om kvinners skrift, eller om kvinner og litteratur? Er det fremdeles et viktig feministisk mål å agitere for at folk skal lese, skrive og undervise om kvinnelige forfattere? Hva venter vi å få ut av en slik aktivitet? Trenger feminister egentlig å bry seg om litteratur i det hele tatt? – Toril Moi
Om boka Jeg er en kvinne. Det personlige og det filosofiske (2001): «På en direkte og nyansert måte, tålmodig og eksperimenterende, lærd og sjenerøst, utprøver, nytenker og utvider Toril Moi det fremragende bidraget til feministisk teori og teksttolkning som hun har utviklet gjennom de siste to tiårene.» – Stanley Cavell
Toril Moi er professor i litteraturvitenskap ved Duke University i USA, og internasjonalt kjent for sitt vitenskapelige forfatterskap. Hennes Sexual/Textual Politics: Feminist Literary Theory (1985) er oversatt til en rekke språk. Også biografien Simone de Beauvoir. En intellektuell kvinne blir til (1995) er utgitt i mange land. Moi var dessuten redaktør for The Kristeva Reader (1986). Hennes foreløpig siste bok er Ibsens modernisme, utgitt på Oxford University Press og Pax forlag i fjor.
Wergeland Litteraturhuset Om kvinner, litteratur og feminisme, Foredrag av Toril Moi