Det iranske regimet framstår mer stabilt enn på lenge, til tross for brede protestbevegelser som «kvinne, liv, frihet», og USA og Israels angrepskrig som drepte landets øverste leder tidligere i år. Hvordan er det mulig?
Den islamske republikkens mest effektive våpen er verken missiler eller atomvåpen, men hvordan de i det stille har sådd splid innad i den mangslungne iranske diasporaen og de globale politiske bevegelsene den inngår i. Det hevder Pardis Shafafi. Hun er en britisk-iransk antropolog tilknyttet det franske forskningssenteret EHESS, og forsker på statlig vold og politisk undertrykkelse i Iran.
Regimets vold utøves ikke bare i landets fengsler og galger, men påvirker alles tankesett, slik at iranerne kun klarer å forestille seg frigjøring gjennom å ta i bruk regimets egne verktøy, hevder Shafafi. Hvordan kan vi stå imot angrepene på vår felles forestillingsevne fra algoritmer og troll? Og hva kan Iran lære oss om betydningen av fellesskap for å oppnå faktiske sosiopolitiske endringer?
I dette foredraget vil Shafafi ta for seg hvordan den statlige volden i Iran har endret seg, fra 1980-tallets «offentlige hemmelighold» til det hun anser som en utilslørt form for nekropolitikk fra 2022 og framover. Nå gir hun oss en inngang til å forstå situasjonen i dagens Iran, og hvorfor de mange protestene mot regimet ikke fører til endring.
Foredraget vil være på engelsk.
Arrangementet er et samarbeid med Masahat, og er støttet av NORAD.
