Hva er virkeligheten i dagens EU?

EUs interne problemer blir stadig tydeligere: økonomisk stagnasjon, økende ulikhet, avindustrialisering, svekkede velferdsordninger og høye energipriser. Samtidig øker spenningene mellom medlemslandene, mens unionen preges av manglende strategisk retning og demokratiske underskudd i beslutningsprosessene.

Konferansen retter søkelyset mot demokratiets stilling i Europa: økt maktkonsentrasjon, press på ytringsfriheten, autoritære tendenser både i EUs politiske sentrum og på ytre høyre fløy, samt en økende militarisering av politikk og økonomi. EUs utenrikspolitikk drøftes i lys av unionens nære og problematiske avhengighet av USA.

Et annet hovedtema er folkerettens betydning for nasjonal suverenitet. Konferansen undersøker hvilket handlingsrom Norge har for å bevare sin selvstendige stilling, og hvordan internasjonal rett kan bidra til dette. For små stater som Norge er folkeretten et avgjørende vern om selvstendigheten.

Målet er å samle kunnskap, utvikle felles analyser og formidle systemkritiske perspektiver på EUs utvikling. Konferansen skal være både en kunnskapsarena og en politisk forberedelse til en ny norsk EU-debatt.

Konferanseprogram – dag 1: Lørdag 26. sept.

Tid: 10:00–17:00 - EU som maktsystem

Ytringsfrihet, lobbyisme og maktkonsentrasjon i EU

• Alexandra Hofer – Individuelle EU-sanksjoner: rettssikkerhet, ytringsfrihet og avskrekking
• Morten Harper – Maktkonsentrasjon i EU-kommisjonen og det demokratiske underskuddet
• Kenneth Haar – Lobbyisme og makt i Brussel: hvem former EUs politikk?
  
• Paneldebatt:
  Er EU den siste bastion for liberale verdier og demokrati, eller er dette en sosial fasade?
  Grunnlag for debatten:

EU framstilles ofte som Europas demokratiske vern mot en verden preget av autoritære stormakter og et stadig mer ustabilt USA. Men er EU virkelig en bastion for liberale verdier, eller ser vi også en utvikling i mer teknokratisk, sentralisert og mindre demokratisk retning?

Energi, råvarer, industri, velferdsstat og suverenitet

• Idar Helle – Avindustrialisering: EUs økonomiske krise, sosial struktur og velferdsstatens svekkelse
• Helene Bank – EU og kampen om råvarer: suverenitet, folkerett og Norge som råvareleverandør
• Kenneth Haar – EUs konkurransestat: Draghi-rapporten, avregulering og presset på velferdsstaten
  
• Paneldebatt:
  Fra velferdsstat til konkurransestat og videre til avindustralisert stat: hva skjer med Europas økonomiske og sosiale modell?
  Grunnlag for debatten:
  Fortellingen høyresiden fremmer er at EU er redningen for norsk industri, og argumentene er markedstilgang, støtteordninger, energisamarbeid gjennom EUs energiunion, samt forskningssamarbeid er argumenter som blir brukt. Men mange hevder nå at EU er i en avindustraliseringsprosess som er vanskelig å snu. En av pilarene for Europas økonomiske modell siden 1945 var tilgang på billig energi. Denne tilgangen er nå ikke tilgjengelig lengre.
  
  

Konferanseprogram – dag 2: Søndag 27. sept.

Tid: 12:00–17:00 - Europa etter det sosiale kompromisset: fra velferdsstat til krigsøkonomi?

• Pascal Lottaz – EUs geopolitiske felle: mellom USA-avhengighet, NATO-logikk og tapt nøytralitet
• Fabian Scheidler – Fra velferd til krigføring: militær oppbygging som grunnlag for politikk, økonomi og offentlig kultur
• Arne Overrein – Kan en kulturelt fragmentert union av nasjonalstater bli et demokrati? EU, suverenitet og folkerett
• Rune Skarstein – Det økonomiske grunnlaget slår sprekker: tysk avindustrialisering og nedbyggingen av EUs velferdsmodell

• Paneldebatt:
  Er EU på vei fra velferdsprosjekt til fragmentert prosjekt og videre til militarisert kriseunion?
  Alle foredragsholderne samles til en felles samtale om dagens hovedtemaer.
  Grunnlag for debatten:
  Har EU gått fra å være et prosjekt for diplomati, handel og fredelig konfliktløsning til å bli en mer ideologisk og blokkbundet aktør? Er EU preget av en mentalitet der diplomati, forhandlinger og folkeretten blir nedprioritert til fordel for moralsk retorikk og hard konfrontasjonslinje? Er Tysklands vending mot militær oppbygging parallell med en bredere dreining i EU, der unionen i økende grad definerer seg selv gjennom strategisk autonomi og hardere projeksjon av makt utad? Hvilken innflytelse og interesser har de store private lobbyorganisasjonene i Brussel i denne sammenheng? Er EU et system som gjør politiske ledere svakere og blir fanget av systemets dynamikk? Har EUs østutvidelse på 2000-tallet lagt grunnlaget for at EU har flere maktsentra og kulturelle og historiske konfliktlinjer i Europa, og har dette en innflytelse på politikken som nå føres?