Tilskueren er ingen passiv mottaker, men har i seg selv et politisk potensial som kan frigjøres gjennom kunsten. Det hevder den franske filosofen Jacques Rancière. De senere årene har han vært et hett navn i norske kunst- og litteraturkretser. Rancière ser ikke verden som et gjennomregulert sted der kunsten stort sett er dømt til å reprodusere gamle sannheter og usannheter. Verden kan derimot beveges og endres, og tilskueren har en nøkkelrolle i denne prosessen. Men hva skal så til for at et kunstverk skal kunne frigjøre den som ser det? Og hvordan kan kunsten endre etablerte maktforhold?
I vår foreligger to av Rancières tekster på norsk for første gang. Hans bok Den emansiperte tilskuer kommer i ARTES-serien, mens boken Sanselighetens politikk kommer ut i Cappelens upopulære skrifter. Litteraturhuset har invitert professor Ragnhild Reinton og skribent og stipendiat Kristoffer Jul-Larsen til samtale med forfatter og journalist Sandra Lillebø. De ser nærmere på Rancières blikk på den politiske tilskueren og kunstens relevans i samfunnet.
Kjelleren Litteraturhuset Nærlesning av Jacques Rancière