Hvordan puste liv i et 2,800 år gammelt dikt uten at det mister sin karakter? Samtidens gjenfortellinger av Homers epos, enten det er i bok eller på filmlerretet, sikter gjerne på å gjøre verket lettfattelig for et bredt publikum. De strømlinjeformer og moderniserer språket og reduserer dermed ordenes betydning. Hvor mye av originalen mister vi?
Klassisist, kritiker og forfatter Daniel Mendelsohn har lest og gjenlest Odysseen i flere tiår. I 2025 ga han ut sin egen oversettelse til engelsk, et arbeid som tok seks år å fullføre. Mendelsohns oversettelse er mer tro til originalen enn andre moderne versjoner og gjenreiser språklige aspekter som andre oversettere har utelatt. Kritikere hyller den som en av de beste engelske utgavene og som en verdig etterfølger til de mye leste oversettelsene til E. V. Rieu og Robert Fagles.
Mendelsohn er redaktør for The New York Review of Books og professor i litteratur ved Bard College, New York. Han er forfatter av ti bøker, blant annet de internasjonalt kritikerroste memoarene En odyssé. En far, en sønn og et epos og Forsvunnet, samt Tre ringer, om fortellekunst i Odysseen og Bibelen. Han har blitt tildelt en lang rekke priser og utmerkelser, blant annet Italias gjeve Premio Malaparte og Frankrikes Ridderorden for kunst og litteratur.
På Litteraturhuset vil Mendelsohn trekke veksel på en karriere som Odyssé-viter, og spør hva en antikk tekst krever av sine oversettere og hva Odysseens egen lange vei kan lære oss i dag.
