Hun står bak ett av Nordens viktigste forfatterskap og har preget flere generasjoner lesere og oppdragere. Likevel er det sider både ved Astrid Lindgrens liv og tekst som ikke tidligere er belyst.
Dagbøkene Lindgren skrev under andre verdenskrig, har nå blitt oversatt til norsk. Her skildrer den da 33 år gamle tobarnsmoren krigens grusomheter slik hun møter dem gjennom avislesing og sitt arbeid i den svenske brevkontrollen. Jødene i Europa, Hitlers herjinger på kontinentet og Stalin i Finland skildres parallelt med svensk krigshverdag.
Danske Jens Andersen er aktuell på norsk med biografien Denna dagen, ett liv, første Lindgren- biografi på førti år, som har fått knallkritikker i hjemlandet. Sara Schwardt tok som tolvåring, i 1971, kontakt med Lindgren per post. Hun hadde sett Pippi på film og var rasende fordi ikke hun selv hadde blitt tildelt rollen som jenta med de røde flettene. Deretter brevvekslet de to sporadisk gjennom Schwardts turbulente barndom og ungdom og inn i Lindgrens alderdom. Brevene er nå samlet og utgitt i Brevene dine legger jeg under madrassen. En brevveksling 1971–2002.
Hva preget Astrid Lindgren som menneske, og hvordan satte dette sine spor i det hun skrev? Møt Andersen og Schwardt i samtale med historiker Ivo de Figueiredo.
FOTO: Jacob Forsell. Bearbeidet Gladesigner
Wergeland Litteraturhuset Jens Andersen, Sara Schwardt og Ivo de Figueiredo