Den syrisk-libanesiske poeten Adonis (f. 1930) nevnes stadig i forbindelse med Nobelprisen. Nå kan du høre ham på Litteraturhuset.
Adonis regnes som en av de største dikterne fra den arabiske verden, og diktsamlingene Slik talte jorden (1954), Oppstandelse og aske (1957), Sangene av Mihyar fra Damaskus (1961) og Metamorfosenes bok (1965) har gjort ham kjent også langt utenfor Midtøsten. I en kronikk i Aftenposten den 18. oktober 2007 skriver Thorvald Steen, styremedlem i Bjørnstjerne Bjørnson-akademiet, om hvordan Adonis har forandret poesien som genre. Bjørnson-Akademiet trekker frem i sin begrunnelse for pristildelingen hvordan Adonis bygger bro mellom den arabiske tradisjonelle poesien og den vestlige åndstradisjonen fra Hegel, Nietzsche, Heidegger og poeter som Hölderlin og Saint-John Perse. Han hevder at Adonis’ dikt bærer kjennetegn både fra sufismen, surrealismens automatskrift, panteistisk naturfølelse og religion. Steen trekker frem et sitat av den franske poeten Alain Jouffroy for å beskrive følelsen Adonis’ tekster gir:
Å lese Adonis er som å bli lokket om bord i et skip for en lang reise på et språk hvis horisont ikke avgrenses av Midtøsten, Vesten eller Asia. Hans ferd har ikke til hensikt å føre sammen bånd mellom øst og vest, som det så ofte snakkes om, og heller ikke knytte sammen nye. Derimot styres den av en utopisk vilje til å etablere en dialog mellom alle tenkbare tider og steder på vår jord.
Det vil bli samtale mellom Adonis og arabisk-professor Gunvor Mejdell (UiO) og opplesning fra svenske og norske gjendiktninger fremført av skuespiller Henrik Rafaelsen.
Nedjma Litteraturhuset Adonis leser på Litteraturhuset