Lobotomi var ein psykiatrisk operasjon populær på 1940- og 50-talet, som innebar å kutte samband i hjernens pannelappar. Inngrepet vart utført ved tvang på urolege og utagerande pasientar med psykiske lidingar, og vart i ettertid sterkt kritisert, ikkje minst fordi mange av pasientane opplevde det som rein tortur. Noreg var blant dei landa i verda som lobotomerte flest menneske. Kvifor vart det sagt at metoden «passa spesielt godt på kvinner», og kvifor heldt legane i landet fram med å lobotomere i flerie tiår etter at medisin var kome på marknaden?
Det er blant spørsmåla Oddrun Midtbø stiller i si nye bok Lobotomert. Under arbeidet med si kritikarrosa bok Harastølen: Heimen for dei utstøytte (2023), oppdaga Midtbø spor etter ein slektning som skulle gøymast og gløymast. Gjennom forsøket på å få innsyn i pasientjournalen etter grandtanta kjem mørke sider av norsk historie fram.
Denne søndagen gjestar Midtbø Litteraturhuset for å fortelje om behandlinga av psykisk sjuke og konsekvensane det fekk, og nokre av dei som kjempa for rettferd for dei lobotomerte.
