Hurier

I Hurier er temaet borgerkrigen i Algerie mellom 1991 og 2002 – «det svarte tiåret». Krigen er visket ut av landets historie: En egen lov forbyr folk å i det hele tatt nevne borgerkrigen, og på grunn av romanen er det nå utstedt en arrestordre på Daoud i hjemlandet.

Romanen fortelles av en stemmeløs ung kvinne, Aube, som i en alder av fem var eneste overlevende etter et brutalt angrep mot landsbyen der hun bodde. Som suvenir fikk hun «smilet» sitt, et arr tvers over strupen som angriperne kuttet over, sammen med stemmebåndene hennes. I et samfunn som helst vil glemme udådene og gå videre, blir arret en ubehagelig påminnelse om volden og hatet de ikke hindret. Men Aube vil ikke glemme, hun snakker inni seg til det farløse barnet som vokser inni henne, som hun ikke vet om hun tør å sette til verden.

Daoud undersøker krigens traumer og vitnesbyrd, makt og avmakt, og hva det innebærer å huske og å glemme. Daoud jobbet som journalist i Algerie under borgerkrigen, og har i intervjuer uttalt at minnet om massakre han var vitne til, tvang ham til å skrive denne romanen. For boka ble han tildelt den prestisjetunge Goncourt-prisen.