Hvilken innflytelse har etterretningsaktører, -aktiviteter, og -kultur på russisk utenriks- og innenrikspolitikk?
Russland karakteriseres ofte som en «KGB-stat» der alle sentrale institusjoner er penetrert av hensynsløse agenter. Det autoritære og undertrykkende regimet bruker etterretningstjenestene til å slå ned på kritiske ytringer hjemme, drepe sine rivaler og innhente sensitiv informasjon om våre sårbarheter. De har vide fullmakter, generøse budsjetter og straffrihet for forbrytelser.
Imidlertid tok de katastrofalt feil om Ukraina, noe som førte til den fatale beslutningen om å gå til fullskalainvasjon. Opprettelsen av Nasjonalgarden i 2016, en ny «pretorianergarde» direkte underlagt presidenten, var ikke akkurat noen tillitserklæring til de tradisjonelle sikkerhetstjenestene. «Spesialoperasjoner» har blitt den foretrukne tilnærmingen til nærmest enhver utfordring, i strid med militær, økonomisk og politisk ekspertise, noe som resulterer i nye problemer og blottlegger svakhetene til det sittende regimet.
- Hvilken innflytelse har etterretningsaktører, -aktiviteter, og -kultur på russisk utenriks- og innenrikspolitikk?
- Hvordan har russisk etterretning fungert under Ukraina-krigen?
- På hvilke måter er russisk sikkerhetspolitikk og strategisk avskrekking etterretningsdrevet?
Bidragsytere
- Mark Galeotti (University of Kent)
- Julie Fedor (University of Melbourne)
- Katarzyna Zysk (Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole)
- Tom Røseth (Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole)
- Jardar Østbø (Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole)
Seminaret er del av det internasjonale prosjektet «RUSINTELSTATE – The Russian Hybrid Intelligence State: The Dynamics of Russian Intelligence-(Mis)Led Domestic Politics and Foreign/Security Policy» (2024-27), som er finansiert av Forskningsrådet (prosjektnummer 343244) og ledes av Institutt for forsvarsstudier.
