«Jeg visste at jeg var forfatter, men jeg måtte slutte å skrive som andre forfattere. Jeg måtte skrive som meg»
Elizabeth Strout debuterte som romanforfatter da hun var 43 år gammel, etter år med skriving, omskriving og leting etter en stemme som var hennes egen. I dag er hun en av de fremste forfatterne i amerikansk samtidslitteratur, kjent for sine empatiske, dyptloddende portretter av mennesker og småbyuniverser som setter seg i leseren og ikke slipper taket. Olive Kitteridge og Lucy Barton er skikkelser lesere og kritikere verden over har tatt til seg. I år er Strout aktuell med romanen Det vi aldri sier, oversatt av Hilde Rød-Larsen, om nok en hverdagshelt: den middelaldrende historielæreren Artie Dam.
«Hvert enkelt ord er viktig», sa Strout sist hun gjestet Litteraturhuset. Hvordan finner hun frem til de riktige ordene, til stemmen som har blitt så utpreget hennes egen? Hvilke forfattere har formet henne på veien, og hvor henter hun inspirasjon fra?
Nå gjester Strout Litteraturhuset for å fortelle mer om hvordan hun skaper sine minneverdige karakterer, hvorfor det er viktig å observere, og hvordan hun jobber med å skrive frem det ekstraordinære i vanlige menneskers liv.
Elizabeth Strout møter forfatter, oversetter og litteraturviter Kristina Leganger Iversen til samtale om skrivearbeidet, om lesing og skriving og litterært mot.
Samtalen vil være på engelsk.
Kl. 18.00 kan du også høre Strouts oversetter Hilde Rød-Larsen fortelle om arbeidet med å gjøre om Strouts bøker til norsk. Les mer her.
