På møtet vil Astrid Liland, medlem av Kjernekraftutvalget, presentere hovedinnholdet i rapporten. Pernille Hansen fra Naturvernforbundet vil lede paneldiskusjonen etterpå, med deltagelse også av Bjørn Samset fra CICERO (aktuell med boka «Energirevolusjonen») og Bror Heiret fra Nei til atomvåpen, medlem av NNDs (Norsk Nukleær Dekommisjonering) sivilsamfunnsgruppe.
Formålet med møtet er å få forklart innholdet i utvalgets rapport og diskutere hva den innebærer. Møtet markerer også at det er 40 år siden Tsjornobyl-ulykken.
Program:
18.00 Velkommen ved Einar Heldal, AMA
18.05.Innledning ved Eva Fidjestøl, IKFF/AMA: Tsjornobyl-ulykken
18.10 Astrid Liland, Kjernekraftutvalget: Kjernekraftutvalgets rapport
18.40 Pause
19.00 Panelsamtale:
Ledes av Pernille Hansen (Naturvernforbundet)
Deltakere: Astrid Liland, Bjørn Samset (CICERO) og Bror Heiret (NTA)
19.30 Spørsmål fra salen.
20.00 Oppsummering og slutt.
Møtet er gratis og vil også strømmes.
Bakgrunn
Kjernekrafturvalget
Kjernekraftutvalget ble oppnevnt av Energidepartementet i 2024 for å gi råd om kjernekraftens rolle i Norge. Målet var en bred gjennomgang og vurdering av ulike sider ved en eventuell fremtidig etablering av kjernekraft i Norge.
Atomkraft i Norge
Norge hadde flere små forskningsreaktorer i Halden og Kjeller fra 1950-tallet til 2018, men de produserte ikke strøm. Planer om atomkraftverk på 1970-tallet ble stanset av motstand fra fagmiljøer, miljøbevegelsen og lokalbefolkning og ulykken på Three Mile Island i USA.
Atomkraft internasjonalt
Internasjonalt har antall atomkraftverk stått på stedet hvil siden 1980-tallet, blant annet på grunn av ulykkene i Tsjornobyl i 1986 og Fukushima i 2011. Strømproduksjonen fra atomkraftverk har økt noe, men andelen av total kraftproduksjon har gått ned fra 18% til 9% fordi total produksjon har økt kraftig, mest pga sol- og vindkraft som de siste årene har bidratt med 80-90% av ny kraftproduksjon. Flesteparten av nye atomkraftverk bygges i Kina og Russland.
Ny interesse for atomkraft
De siste årene har det vært ny interesse globalt for atomkraft på grunn av klimakrisen. Det private firmaet Norsk kjernekraft har drevet kampanjer for å starte atomkraft også i Norge, på grunn av utfasing av olje og gass og misnøye med vindkraft og høye strømpriser. Atomkraft med små modulære reaktorer (SMR) blir presentert som ren og sikker og vil gi billig strøm, med minimale miljøproblemer og mange nye arbeidsplasser.
Atomkraftens ulemper
Ulempene har vist seg å være mange: høy pris, forsinkelser i bygging, ulykker (sjeldne men med enorme konsekvenser – Tsjernobyl og Fukushima), avfallsproblem ikke løst (16 tonn historisk avfall har prislapp 56 milliarder kr), helsekonsekvenser med kreft fra lavdosestråling (på toppen av bakgrunnsstråling og nedfall fra atombombe-prøvesprengninger), avhengighet av utlandet med hensyn til uranforsyninger og ekspertise, fare for å bli bombemål (Ukraina, Iran) og for at uran og plutonium som produseres i kraftverkene brukes i atomvåpen.
Vurderingen av atomkraft i Norge må blant annet se på beregninger av framtidig kraftbehov (og økonomisk vekst), prioriteringer av kraftbruk og framtidig kostnad ved atomkraft sammenlignet med fornybare kilder. Dessuten også se på forskjellige kombinasjoner og fleksibilitet med ulike energiformer, framtidig eksport/import og ikke minst aksept fra lokalbefolkningen.
