Fra embetsmannsstat til skeivt patriarkat
To tidsaldre med norsk kvinneundertrykking og kvinnekamp
Den norske Grunnloven var en av verdens mest demokratiske og liberale i sin tid. Samtidig innledet den et tilbakeslag for kvinners rettigheter. Den særnorske styringsmodellen, "embetsmansstaten", var et kjønnsregime der kvinner ble henvist til privatsfæren uten eiendoms- eller stemmerett.
Kvinners kamp for grunnleggende menneskerettigheter var lang og hard. I vår tid er kvinners menneskerettigheter igjen satt i spill. Vi står i det den svenske feministen Kajsa Ekis Ekman har kalt en ‘tofrontskrig’. På den ene siden ser vi en konservativ bølge som bæres oppe av en retorikk om at «likestillingen er gått for langt». På den andre står en såkalt progressiv bevegelse som selger inn ideen om at sexindustrien og kjønnsidentitetsideologien tilbyr frigjøring for kvinner.
Førsteamanuensis Kamilla Aslaksen (Universitetet i Innlandet) er bokhistoriker og kjønnsforsker. Hun har en doktorgrad på Norges første roman Amtmannens døtre (1855) av Camilla Collett og har forsket omfattende på tekster om og av kvinner. Hun arbeider nå på en bok om kvinners tekster og ytringsfrihet på 1800-tallet og i dag.
I dette foredraget skal hun snakke kvinners kamper på 1800-tallet og 2000-tallet. Hvordan kunne kvinnene stilles helt på sidelinjen da det moderne Norge ble grunnlagt? Hvilke strategier vant fram da de begynte å reise seg? Hvilke motkrefter møtte de? Kan dagens kvinner lære noe av 1800-tallets kvinnekamper?
Møtet finner sted 14. januar 2026 på Litteraturhuset i Oslo. Det er åpent for alle, og krever påmelding. Foredraget starter klokka 18, og dørene åpner 17.30.
