Dag Johan Haugerud har etablert seg som en av Norges fremste regissører, ikke minst med filmer som den internasjonalt prisbelønnede trilogien Sex, Drømmer og Kjærlighet. Parallelt har han bygd opp et solid forfatterskap, med kritikerroste romaner som Den som er veldig sterk, må også være veldig snill, Enkle atonale stykker for barn og høstens Sjelesorg, som er nominert til Nordisk råds litteraturpris.
Haugeruds romaner kjennetegnes av hans evne til å skildre hvordan vi mennesker forholder oss til hverandre, med varme, varhet og nyanser. En samtale eller et møte kan være like intim og forløsende som en seksuell relasjon. I Sjelesorg følger vi diakonen Thomas, i det som blir en utforskning av tro og moral, begjær og lengsel.
Begjær og lengsel finner vi også i Steinar Opstads romandebut Tørkesommer. Opstad er en av våre mest sentrale lyrikere, med en lang rekke kritikerroste diktsamlinger bak seg, deriblant Avhymninger, Å, høye dag og En varig lengsel, Temaer som religion, oppvekst, ensomhet og lengsel går igjen i diktsamlingene, og flere av disse temaene er også til stede i årets romandebut.
I Tørkesommer følger vi gutten Sverre i en liten Vestfold-bygd, gjennom den transformative sommeren han fyller 13, preget av usikkerhet og endring, av de første, famlende seksuelle erfaringene, av trangen etter å passe inn og behovet for å være tro mot seg selv.
Haugerud og Opstad fanger begge inn oss mennesker i all vår feilbarlighet, de undersøker hvordan begjær og lengsel, tro og tvil former oss. En som i likhet med dem har utforsket tilhørighet og utenforskap i egen skriving, er forfatter Brynjulf Jung Tjønn. Nå møter han begge Haugerud og Opstad til samtale om skriving og tro, tilhørighet og utenforskap.
