I mer enn 20 år har Robyn vært en av Skandinavias mest kompromissløse og toneangivende artister. Men hva er fellestrekkene mellom popdronningen Robyn og forfattere som Emily Brontë, George Eliot, Virginia Woolf og Colette?
Med låter som «Dancing On My Own», «Call Your Girlfriend» og «Honey» har hun satt dype spor i moderne pophistorie. Denne våren slipper hun sitt niende album Sexistential, med singler som "Dopamine" og "Sexistential/Talk to me". Tittelsporet er beskrevet som «muligens verdens første raplåt om å ha et one-night stand når man er ti uker gravid etter IVF-behandling». Robyn ble mor våren 2022, som 43-åring, og låtene kretser rundt spørsmål som er sjeldent ærlige: om kropp og begjær, om morskap og seksualitet, om å gå på klubb og føle seg som en sexig gudinne – og samtidig være singel, bruke dating-apper og gjennomgå fertilitetsbehandling.
Forfatter og litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt mener at Robyns prosjekt resonnerer med en lang rekke kvinnelige stemmer i litteraturen – fra den stormfulle lystingen i Emily Brontës Stormfulle høyder til Dorotheas feilslåtte begjær i George Eliots Middlemarch, for ikke å glemme menopausen til Colette i Demringen. Og da har vi ikke en begynt å snakke om forholdet mellom Robyn og andre popdivaer som Madonna, Sabrina Carpenter og Charli XCX.
I dette foredraget trekker Drangsholt linjer mellom popmusikk, litteratur og populærkultur og spør hva slags seksualitet vi egentlig ser på? Representerer Robyns sexisentialisme noe nytt? Hvordan påvirkes begjæret av alder, kropp og biologi?
