De siste 15-20 årene har spørsmålet om «samtykke» stått i sentrum for debatter om seksuell etikk, voldtektsdefinisjoner og straffelov i Norge. Hovedargumentet for å få samtykkebegrepet inn i den norske straffeloven var at samtykke tydeliggjør at sex skal være frivillig. Sex som ikke er det, sex uten samtykke, er voldtekt.
Tanken om at sex uten samtykke er voldtekt synes å ha en bred oppslutning blant unge. Samtidig virker det ofte uklart hva unge legger i begrepet samtykke, hvem som forventes å skulle gi et samtykke, hvem som skal be om det, og hvordan samtykkende sex forhandles om og gjøres.
Voldtekt og seksuelle krenkelser er kjønnede fenomener som ofte studeres fra perspektivet til kvinnelige utsatte. Det mannlig perspektivet, både som utsatt og potensiell utøver, mangler ofte.
Dette arrangementet i regi av Nettverk for maskulinitetsforskning skal handle om unge norske menn, den norske likestillingskonteksten og hvordan samtykke som praksis, tillatelse og grense blir forståelig for disse mennene i deres (hetero)seksuelle praksiser.
Hannah Helseth vil snakke om paradokset om at det finnes en sterk moralsk avstandstagning til voldtekt og den som voldtar, samtidig som det er utydelig hva som utgjør en voldtekt både for utsatte for seksuell vold, utøvere av seksuelle krenkelser og ungdom generelt. Særlig vil Helseth ta for seg hvordan unge menn navigerer dette paradokset.
Maria Hansen tar utgangspunkt i hvordan voldtekt gjerne forklares som resultat av asymmetrisk kjønnede maktrelasjoner. Hun argumentere for at en slik grunnleggende forståelse av voldtekt og seksuelle overgrep kan tilsløre seksuelle overgrep for norske menn som ser på seg selv som likestilte menn som bryr seg om sine kvinnelige partnere. Hansen snakker her om menn som potensielle overgripere og som utsatte.
