Media er fulle av historier om nærmest mirakuløse helomvendinger i enkeltpersoners liv: Rusbrukeren som ble rusfri, den kriminelle ungdommen som ble en lovlydig borger og den voldsutsatte som brøt ut av forholdet og fikk et nytt liv.
Disse fortellingene preger ikke bare media, men også forskning og formidling, særlig innen helse- og sosialfeltet. Hva er konsekvenser av å redusere komplekse liv til heltehistorier? Og hva gjør disse historiene med vår tillit til velferdsstaten og akademia?
I forbindelse med Forskningsdagene inviterer forskningsgruppen Human Rights and Social Harms (HumanHarm) ved VID vitenskapelige høgskole til debatt om konsekvensene av slike heltehistorier.
For selv om historiene kan skape håp, kan de også gi urealistiske forventninger og en følelse av utilstrekkelighet hos dem som ikke lykkes.
Historiene kan også dekke over at systemet som skal hjelpe, ikke er godt nok.
Temaet for årets forskningsdager er tillit. I Norge er tilliten til velferdsstaten høy. Men tilliten avhenger av at historiene som fortelles om den, gir et representativt bilde av virkeligheten.
Dørene åpner 15.30. Arrangementet er gratis og åpent for alle.
Program
- 16.00: Velkommen ved Karen Colban Hoel, PhD kandidat og medlem i forskningsgruppen Human Rights and Social Harm (HumanHarm)
- 16.05-16.15: Evangelister som helter: Religion, hjelperelasjoner og livsendring for rumenske romer i Norge ved Bjørn Hallstein Holte, professor, VID vitenskapelige høgskole
- 16.15-16.25: Når erfaring blir autoritet: Erfaringskompetanse, autentisitet og romantisering i rus- og psykisk helsefeltet ved Liese Recke, førstelektor, VID vitenskapelige høgskole
- 16.25-16.35: Skadelige helter - eller bare vanlig forskningshverdag? ved Lena Gross, forsker II, Nordområdeavdeling ved Norsk Institutt for Kulturminneforskning, NIKU
- 16.35-16.45: Skadelige helter - eller bare vanlige mennesker ved Cicilie Fagerlid, førsteamanuensis, VID vitenskapelige høgskole
- 16.45-17.00: Diskusjon
- 17:00: Arrangement slutt
