Hvordan påvirker rasistiske holdninger og handlinger møtet med helsevesenet?
Mange liker å tenke på det norske samfunnet som «fargeblindt», der alle blir behandlet likt uavhengig av bakgrunn. Etter andre verdenskrig har begrepet «rase» blitt nesten tabubelagt i Norge og gradvis erstattet med «etnisitet».
Likevel opplever de fleste med minoritetsbakgrunn fortsatt rasisme i hverdagen, også i møte med helsevesenet. Flere studier, også norske, har dokumentert ulik behandling av pasienter basert på hudfarge eller andre kjennetegn ansett som biologiske.
Selv om koblingen mellom ideologi, politikk og vitenskap har vært diskutert i flere tiår, har debatten om rasisme og «rase» innen helsetjenesten bare så vidt begynt. I dette seminaret ønsker vi å skape et rom for læring og refleksjon om hvordan vi kan skape et mer inkluderende og rettferdig helsevesen for alle.
Program:
1530: Velkommen. Ageliki Lefkaditou, møteleder
1535: Hva er rase? Noen nedslag i rasetenkningens medisinhistorie fra rasehygienens storhetstid og fram til i dag. Jon R. Kyllingstad, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo
1600: Ubevisst forutinntatthet og levering av helsetjenester. Patji Alnæs-Katjavivi, overlege, Oslo universitetssykehus
1625: Pause
1640: Helseulikhet i skyggen av pandemien. Ayan B. Sheikh-Mohamed, lege og ph.d.-stipendiat, Universitetet i Bergen
1705: Felles diskusjon
Fri adgang for Helsehistorisk forums venner, kr 100 for andre.
Seminaret blir også strømmet. En redigert versjon blir tilgjengelig etter seminaret.
Ingen påmelding. Hjertelig velkommen til alle!
Seminaret er støttet av Fritt Ord.
Bildet over viser et sett med operasjonsinstrumenter til forbindelse mellom urinblære og skjede utviklet av den amerikanske gynekologen og kirurgen James Marion Sims (1813-1883), som eksperimenterte på svarte slavekvinner.
