Information in English
Litteraturhuset
Universalisme 2014
Universalisme 2014

Grunnloven 200 år

Er det mulig å definere et felles sett av verdier som inkluderer alle mennesker? Er det universelle i verden i dag tolket likt uavhengig av kjønn, klasse og geografisk ståsted? I anledning den norske grunnlovens 200 års-jubileum har Litteraturhuset invitert seks fremstående internasjonale foredragsholdere til å se nærmere på ideen om det universelle i verden i dag.

 

universalisme

Den norske grunnloven var blant verdens mest moderne konstitusjoner da den ble vedtatt på Eidsvoll i 1814. I tråd med opplysningstidens idealer hadde man tatt inn maktfordelingsprinsippet og noe som kan sees som begynnelsen på universelle menneskerettigheter. Men jøder og jesuitter var ikke velkommen til riket, og kvinner måtte vente i hundre år til for å få sin stemmerett. Når man snakket om universelle rettigheter, var det rettighetene til den hvite vestlige mannen.

To hundre år etter har verden minst to kjønn, fem kontinenter, mange tusen språk og fem store verdensreligioner. Men har man klart å oppdatere forståelsen av hvem som skal være premissleverandør for det universelle mennesket? Favner begrepet om universalitet bedre alle forskjellene og motsetningene enn det gjorde i 1814? Har man kommet fram til en forståelse som ikke avhenger av kjønn, kontinent og klasse? Og er det i det hele tatt mulig? Grunnlovens hovedidé er at alle mennesker er like mye verdt og skal lyttes like mye til. Men hvordan ser det ut i praksis i verden i dag?

Litteraturhuset markerer det norske grunnlovsjubileet med en foredragsrekke der markante internasjonale størrelser fra kultur og samfunnsliv med ulike ståsteder og verdensanskuelser drøfter ideen om universalitet. Utover høsten får vi besøk av filosof og litteraturviter Gayatri Spivak fra India, den slovenske sosiologen og kulturkritikeren Slavoj Žižek, forfatter Binyavanga Wainaina fra Kenya, professor i intellektuell historie Wang Hui fra Kina, antropolog og ekspert på islamsk lov Ziba Mir-Hosseini fra Iran og den amerikanske filosofen Tara Smith.

Jusprofessor Dag Michalsen gir oss den norske grunnlovens idéhistoriske grunnlag, og vi avslutter med debatt basert på høstens foredrag med bland andre Ola Mestad, Helge Jordheim, Hannah Helseth og Marte Michelet.


PROGRAM

SØNDAG 21. SEPTEMBER KL. 18.00
WANG HUI
Alle tings likeverd

Dette er øyeblikket da «Verdenshistorien» kollapser, og samtidig øyeblikket for å tenke verdenshistorien på nytt. (Wang Hui)

I kjølvannet av den kalde krigen, gjennomgikk ikke de demokratiske politiske systemene noen vesentlige, formelle forandringer. Likevel er demokratiet på det sosiale planet i krise mange steder. I Kina, som fortsatt opprettholder et sosialistisk system som ikke har gjennomgått grunnleggende forandringer, har samfunnet likevel gjennomgått så kraftige endringer at det pågår en konstant diskusjon om akkurat hva slags samfunn det er. Krisen i politisk legitimitet er en konsekvens av sammenbruddet i representasjon i det politiske systemet. Det vil si, splittelsen mellom det politiske og sosiale. Hvordan kan det da ha seg at det i begge disse sosioøkonomiske systemene fra det 20. århundre har oppstått en «likhetskrise»? I dette foredraget gir Wang Hui et annerledes svar på spørsmålet «Hva slags likhet?».

TORSDAG 25. SEPTEMBER KL. 18.00
DAG MICHALSEN
Universalismens grunnlov?

Da Riksforsamlingen vedtok Grunnloven i 1814, fulgte den kort etter flere nye og gamle stater som nylig hadde dannet sine moderne konstitusjoner. Mange av disse er like i formen, slik de også ligner hverandre i statsformens innhold og når det kommer til sentrale borgerrettigheter som ytringsfrihet. I større eller mindre grad proklamerte de fleste frihet og rettigheter for alle.

I tiden de ble dannet, fra 1789 til 1815, var det kontinuerlig krig i Europa. Historisk erfaring viser at nettopp krig presser frem normative universelle ideer. Men konstitusjonene skulle også virke i normale tider, og etter 1815 møtte de et helt annet ideologisk klima enn det som formet dem. Det viste seg at verden slett ikke ble ordnet i menneskerettighetenes bilde. Likevel er det nettopp ideen om universalisme som har blitt stående som det vi mener formet Grunnloven.

Var de moderne konstitusjonene fra rundt år 1800 et uttrykk for universalisme? Kan de hjelpe oss å forstå tiden de ble dannet i, og verden slik den ser ut i dag? Professor i rettshistorie Dag Michalsen setter den norske grunnloven inn i en historisk og internasjonal sammenheng.

SØNDAG 5. OKTOBER KL. 15.00
ZIBA MIR-HOSSEINI
Felles plattform, felles mål
Internasjonale menneskerettigheter og muslimsk juridisk tradisjon

– Det er 6324 vers i Koranen som handler om rettferdighet, mens det er seks vers som kan legitimere dominans over kvinner. (Dr. Ziba Mir-Hosseini)

Debatten rundt islams forhold til internasjonale menneskerettigheter har vært opphetet og uoversiktlig. På 1970- og 80 tallet vokste islamistiske politiske grupperinger fram parallelt med en sterk menneskerettighetsbevegelse. Forholdet mellom de to gruppene var preget av gjensidig skepsis og mistillit. De var tilsynelatende i et motsetningsforhold der konfrontasjon og konflikt syntes vanskelig å unngå. Nyere forskning og analyse har imidlertid vist at disse to tradisjonene i store trekk deler både utgangspunkt og målsetninger. I dette foredraget utforsker Dr. Ziba Mir-Hosseini de politiske utfordringene og fortolkningsproblemene som menneskerettighetsforkjempere møter i en muslimsk kontekst, og hvordan debatten rundt muslimsk juridisk tradisjon og internasjonale menneskerettigheter forandrer seg.

SØNDAG 26. OKTOBER KL. 18.00
BINYAVANGA WAINAINA
Alt som plutselig skjer
Hva ønsker Afrika å være i verden?

Boko Haram og bankboom. Ebola og grenser som endrer seg. Homofile, lesbiske og seksuell revolusjon på WhatsApp. Afrika reiser seg: Veier, titalls millioner innbyggere får seg bankkontoer og betaler skatt. Tusen nye forfattere, musikere og filmskapere i året. Afrika famler rundt, vokser, blir en plutselig orkan av forandring. Hvordan forbereder svarte, visjonære afrikanere hodene sine for å kunne takle eventyret: redslene, gledene,mulighetene?

Binyavanga Wainaina snakker om transportsystemer for drømmer, lengsler og meninger. Om den romantiske kjærlighetens politiske økonomi, det metafysiske livets gater og veier, og arkitekturen til nytende, skadede kropper som orienterer seg på nytt uten å glemme fortiden, men som gjenskaper fremtiden. Hva er Afrika i verden? Hva vil Afrika være i verden?

SØNDAG 16. NOVEMBER KL. 18.00
GAYATRI CHAKRAVORTY SPIVAK
Vår verden

Når vi tilsynelatende har vunnet eller tapt i møte med absolutte sannheter, må vi, i likhet med klasserommets lærere i litteratur huske følgende advarsel: La litteraturen lære oss at det ikke finnes slike sannheter, at alt er åpent, og at det trolig er en fordel at det er slik. (Gayatri Spivak)

Hvordan ser ideen om «utvikling» ut, om man utvider perspektivet til ikke bare å handle om storkapital og kolonitid? Hva skjer om man i sin fortolkning av verden ikke isolerer enkelthendelser, men derimot ser hendelsene i forhold til de ofte motsetningsfylte, motstandsdyktige strukturene som utgjør ens egen kunnskap om verden, ens eget ståsted? Og hvilke strategier benytter intellektuelle med ulike politiske ståsteder når de skal fortolke verden?

TORSDAG 27. NOVEMBER KL. 18.00
TARA SMITH
Hver sin sannhet
Hvordan det universelle støtter det singulære

Påstanden om at et ideal har universell gyldighet blir i våre dager ofte avfeid med at det kun uttrykker interessene til den som fremsetter påstanden. I dette foredraget tar filosofiprofessor Tara A. Smith for seg noen av de vanligste motforestillingene til universelle sannheter, og forsøker å klargjøre nøyaktig hva en universell sannhet er – og ikke er: hva er grunnlaget for universelle sannheter og hvorfor er de viktige? Selv om ikke alle som gjør krav på universell gyldighet bør lyttes til, viser Smith hvorfor en blank avvisning av universelle idealer i seg selv ikke bare er logisk kontraproduktivt, men også virker mot sin hensikt.

FREDAG 12. DESEMBER KL. 18.00
SLAVOJ ŽIŽEK
Til forsvar for universalismen
Farene ved multikulturalisme

For en multikulturalist er anglosaksiske protestanter uønskete, italienere og irer får litt respekt, svarte er bra, indianere bedre. Jo lenger vekk vi kommer, desto mer respekt fortjener de. Dette er en form for misforstått, nedlatende respekt som skaper avstand. (Slavoj Žižek)

Det at man fremdeles føler seg ansvarlig for kolonialismens overgrep, fører til en form for rasisme, hevder den slovenske sosiologen Slavoj Žižek, som mener at den frigjørende kjernen i den europeiske arven er verdt å kjempe for. Han tar til orde for at venstresiden burde akseptere ideen om Leitkultur (ledekultur) og heller jobbe for å få den til å favne mer, for på den måten å kunne slå tilbake innvandringsfiendtlige populister.

FREDAG 12. DESEMBER KL. 20.00
DEBATT
Hva er universalisme i 2014?
OLA MESTAD, HELGE JORDHEIM, HANNAH HELSETH OG FLERE

Et norsk panel har fulgt høstens foredragsrekke på Litteraturhuset hvor seks markante internasjonale forfattere og tenkere har snakket om verden slik den ser ut i dag. Seks foredrag om den universelle idé, sett fra ulike geografiske, politiske og teoretiske ståsteder. Nå er det tid for oppsummering, og svar: Har det universelle fortsatt en relevans i verden dag? Kan høstens foredragsrekke gi oss nye blikk på eget samfunn, og det fundamentet vi mener grunnloven vår er bygget på?

I panelet sitter jusprofessor Ola Mestad som er tilknyttet Forskningsrådets komité for Grunnlovsjubileet, professor i kulturhistorie Helge Jordheim, forfatter og sosiolog Hannah Helseth og flere (TBA). Marte Michelet styrer ordet.

 

BLA I PROGRAMMET HER

 

Universalisme 2014

Serien er støttet av Utenriksdepartementet (bl.a. gjennom Norges ambassader i New Dehli og Beijing), Forskningsrådets komite for Grunnlovsjubileet og Den amerikanske ambassaden i Oslo.
 

HØR ALLE FOREDRAGENE HER 
(Ekstern link: Morgenbladet på Spreaker.com)

 

 

ALLE ARRANGEMENTER ER GRATIS.

ENGLISH PROGRAM

 

DELTAKERE

WANG HUI er professor og ekspert på intellektuell historie ved Tsinghua University i Beijing, og en toneangivende tenker på den nye kinesiske venstresiden, som ønsker å bevege Kina i mer demokratisk retning. Samtidig har han kritisert måten Vesten har tatt patent på hva som skal regnes som universelt, og har i en rekke artikler, bøker og essays skrevet om forskjellene og likhetene mellom de sosiale, politiske og intellektuelle strømningene i Kina og resten av verden. Wang Hui har av magasinet Foreign Policy blitt omtalt som en av verdens 100 fremste offentlige intellektuelle, og har vært gjesteprofessor ved universiteter som Harvard, Stanford, Berkeley og Bologna. Blant hans siste bøker på engelsk er China from Empire to Nation-State, The politics of imagining Asia og The end of the revolution: China and the limits to modernity. I 2013 ble han tildelt den prestisjetunge Luca Pacioli prisen sammen med Jürgen Habermas. 

ZIBA MIR-HOSSEINI er rettsantropolog med islamsk lovgivning, kjønn og utvikling som spesialområde, tilknyttet London Universitet. Hun regnes som en av verdens ledende muslimske feminister, og har skrevet flere bøker om familierett og kvinners rettigheter i den muslimske familien. Hun har også regissert flere prisvinnende dokumentarfilmer, deriblant Divorce Iranian Style, der hun dokumenterer hvordan kvinner og menn behandles ulikt i det iranske rettssystemet.

I april 2014 var den kenyanske forfatteren BINYAVANGA WAINAINA med på Time Magazines liste over de hundre mest innflytelsesrike menneskene i verden. Hans satiriske artikkel «How to Write About Africa?» er blitt en viktig litterær og politisk referanse for aktivister og forfattere, og han hargrunnlagt det litterære magasinet Kwani?. I 2011 kom boka One Day I Will Write About This Place: A Memoir, der han forteller om sin oppvekst i den kenyanske middelklassen. Tidligere i år publiserte han det han betegnet som et utelatt kapittel fra memoarene, hvor han fortalte at han var homofil. Dette skjedde samtidig med at en rekke afrikanske land vedtok diskriminerende homofobe lover.

Indiske GAYATRI CHAKRAVORTY SPIVAK er filosof og professor i litteratur ved Columbia Universitet i New York. Hennes arbeid innenfor kritisk teori er høyt ansett internasjonalt, og hun regnes som en av forløperne innenfor postkolonial tenkning. Spivak er særlig kjent for å anvende et vidt spekter med kritiske teorier for å politisere og problematisere Vestens forståelse av seg selv og arven fra kolonitida. Hun utfordrer ideen om at Vesten er mer demokratisk, sivilisert og utviklet enn resten av verden, og har fokusert sin forskning mot grupper som marginaliseres av denne dominante vestlige kulturen, som immigranter, arbeiderklassen og kvinner. Spivak vant stor anerkjennelse for sitt banebrytende essay «Can the Subaltern Speak?» (1988), og blant nyere arbeider er Nationalism and the Imagination (2010) og An Aesthetic Education in the Era of Globalization (2012).

TARA A. SMITH er professor i filosofi med hovedfokus på studier av objektivisme, ansatt ved Texas Universitet i Austin. Hun er spesialist i moralsk, juridisk og politisk filosofi, og forfatter av tre bøker: Ayn Rand’s Normative Ethics: The Virtuous Egoist (2006), Viable Values: A Study of Life as the Root and Reward of Morality (2000), and Moral Rights og Political Freedom (1995).

SLAVOJ ŽIŽEK er seniorforsker ved Institutt for sosiologi ved Universitet i Ljubljana, Slovenia, og gjesteprofessor ved en rekke amerikanske universiteter. Han har oppnådd internasjonal anerkjennelse for sine nyskapende fortolkninger av Jacques Lacans teorier, og har blitt kalt både filosofiens Elvis Presley og en akademisk rockestjerne. Han er en kontroversiell og spissformulert foredragsholder, og hans teorier om multikulturens slagsider har skapt debatt.

 

 

Del denne siden på:
Print

Kafe Oslo
man - tor 10.00 - 00.30
fre - lør 10.00 - 02.00
søndag 12.00 - 20.00

Tanum Litteraturhuset
man - fre 11.00 - 20.00
lørdag 10.00 - 17.00
søndag 12.00 - 16.00