Magnus den gode var en av de store norske middelalderkongene og eneste sønn av Olav den hellige. Magnus vokste opp i Russland og ble hentet hjem for å ta over tronen. Vikingtiden gikk mot slutten, det norske aristokratiet ble mer stabilt, og helliggjøringen av Olav Haraldsson skjøt fart. Men hans første år som konge var også preget av maktkampen mellom sterke norske stormenn, blant andre Einar Tambarskjelve og Kalv Arnesson. Som voksen erobret Magnus Danmark, og han ble også innsatt som arving til England. Han ble imidlertid aldri innsatt som konge i England, selv om han så på seg selv som den rettmessige styreren av landet. 23 år gammel er han på vei til England for å kreve kongetittelen da noe merkelig skjer. Det er religionshistoriker Øystein Morten som forteller om utviklingen av kongedømmet under Magnus den gode.