Etter at Vestromerriket falt i år 476 sluttet folk gradvis å snakke latin, og de forskjellige variantene av vulgærlatin (spansk, italiensk, fransk) overtok. Nå, 1500 år seinere, er interessen for latin økende. Universitetene melder om at flere og flere studenter ønsker å lære latin, og nye oversettelser av latinske klassikere ser dagens lys. Hvorfor denne interessen for et språk som har vært dødt så lenge? Og hvilke spor etter den latinske storhetstiden finnes i det norske språket i dag?

Vi får besøk av fire latinvenner på Litteraturhuset denne onsdagskvelden. Helene Uri gir denne våren ut boka Kjerringer, om fire kvinner som møtes på et kveldskurs i latin. I tillegg er hun aktuell med boka Latin for nybegynnere sammen med universitetslektor Tor Ivar Østmo, som også har gitt ut en latinsk sitatbok for hverdagsbruk, Latin for gud og hvermann. Thea Selliaas Thorsen har doktorgrad i latin, har tidligere oversatt Ovids kjærlighetsdikt til norsk, og i vår har hun skrevet entusiastisk om flere andre latinske storverk i boka Kom ikke uten begjær. Tidligere programleder for Latinskolen på P2 Håkon Olaussen loser disse tre og publikum gjennom samtalen.

Lurer du på om det fortsatt er kraft i det latinske språket, eller hvorvidt det er noe å hente i den latinske kulturen? Det gjør du kanskje ikke når denne kvelden er over.