I 1187 erobret den arabiske hærføreren Saladin Jerusalem fra de kristne korsfarerne. Etter det siste, avgjørende slaget erklærte han at ingen korsfarer eller kristen i byen skulle forfølges eller krenkes. Saladin oppfordret frankere til å bli, og inviterte fordrevne jødiske familier til å vende tilbake. Da noen av hans nærmeste protesterte, svarte han: ”Overalt vil de kristne minnes de velgjerningene som vi har øst utover dem”. På grunn av dette blir korsfarernes avgjørende nederlag også husket som en ny start for folk i Det hellige land – i forsoningens navn.

Krigen som brøt ut i kjølvannet av opprettelsen av staten Israel i 1948, føyer seg inn i rekken av slag og kamper som har utspilt seg om disse landområdene. Samtidig la den grunnlaget for dagens situasjon i Midtøsten. Etter krigens slutt begynte kampen om dens ettermæle, der det store spørsmålet var – og er: Hvordan skal vi huske denne krigen?

Dette spørsmålet stiller Elias Khouri når han kommer til Litteraturhuset for å holde åpningsforedraget til Saladindagene 2011. Den libanesiske forfatteren og samfunnskritikeren har markert seg som en av Midtøstens viktigste intellektuelle. I Norge er han fra før kjent for romanene Solens port og Yalo, og er nå aktuell med Som om hun sover.