Henrik Wergeland har en unik plass i norsk litteraturhistorie: høyest verdsatt og minst lest. Det er kanskje også noe av grunnen til at Wergeland har fått en resepsjonshistorie som i liten grad gjenspeiler bredden og motsetningsfylden i forfatterskapet.

Når Agora gjør Wergelands forfatterskap til sitt tema, er det dels for å løfte fram lite belyste sider ved dette enorme korpuset, og da særlig de tekstene som er internasjonalt orienterte, og dels for å antyde ulike måter å nærme seg den litteraturhistoriske perioden Wergeland virket innenfor på, altså romantikken. Samtidig har vi ønsket å lage et nummer som ganske enkelt oppfordrer til å lese Wergeland – også de tekstene som ennå ikke er kanonisert, og som i sin tid heller ikke fant veien inn i Nordahl Rolfsens lesebok. I nummeret finnes derfor også en oppdatert lesebok, bestående av tekster som enten omtales i de ulike bidragene, eller som vi bare har villet minne om eksistensen av.

På lanseringen møtes to av nummerets bidragsytere – Leif Høghaug (redaktør i Bokvennen forlag) og Elisabeth Oxfeldt (Universitetet i Oslo) – til samtale om Wergelands forfatterskap med Frode Helland (Universitetet i Oslo).