Hvordan snakker forskere om risiko? Hvordan gjengir journalister vitenskapelig usikkerhet?

I høst startet CERN sin nye partikkelaksellerator, med massive presseoppslag om hvordan forskere satte menneskehetens og jordklodens eksistens på spill. ”Sort hull” var tema i 187 medieoppslag i løpet av bare et par dager. Nettavisene telte ned til jordens undergang. Blogger glødet. Telefoner og e-poster fra engstelige mennesker tikket inn hos universiteter, til Forskningsrådet og til Kunnskapsdepartementet.

Fugleinfluensa, År 2000-floppen, salmonella og akrylamid i grillmat er eksempler som kan føyes til på listen: når forskere skal snakke om vitenskapelig usikkerhet og risiko i mediene er plutselig dommedag faretruende nær.

Er det prisen forskerne må betale for å få oppmerksomhet om eget forskningsfelt, eller kan de benytte et annet språk i møtet med journalister?

Hvilket ansvar har journalisten for balansen mellom underholdning og informasjon?

Og de myndigheter som er ansvarlig for å kommunisere risiko til befolkningen når en fare, stor eller liten, truer – hvordan forholder de seg til medienes hang til å blåse opp skrekkscenariene?

Panel:

Ingrid Synnøve Torp, vitenskapsjournalist i A-magasinet
Bjørn Samset, post.doc ved Fysisk institutt, UiO
Ole Reistad, seksjonssjef ved Statens strålevern
Harald Hornmoen, førsteamanuensis, HiO – journaliststudiet
Annelise von der Fehr, journalist og leder av redaksjonsklubben i VG


Møteleder: Kathrine Aspaas