«Kan en være kunstner og same uten å være samisk kunstner?» spurte Dagsavisen i fjor vinter, og fremholdt at kunstneriske uttrykk må overleve på grunn av kvalitet og ikke etnisitet. Det samiske er ikke lenger bare joik, kofter og reinsdyrdrift. Unge kunstnere bruker i dag samisk kultur på nye måter og utvider det nordiske kunstfeltet med sine originale uttrykk. Litteraturhuset har invitert en regissør, to forfattere og en musiker til en samtale om den moderne, samiske identiteten og kunsten. 

Liselotte Wajstedt spør seg hva det vil si å være samisk i sin film Sámi Nieida Jojk, en dokumentarisk roadmovie fra Stockholm til Kautokeino. På Litteraturhuset denne kvelden viser vi kortfilmen A Sámi in the City hvor det urbane bybildet i Stockholm byr på utfordringer når Wajstedt skal lære seg det samiske språket.

Sigbjørn Skåden har en litteraturhistorisk tilnærming til samisk identitet og språk i sin bok Skuovvadeddjiid gonagas (Skomakerens konge) som ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris i 2007.

Hege Siri debuterer i år, og selv om hun skriver på norsk, er hennes samiske røtter en undertone i den kommende diktsamlingen. 

Niko Valkeapää vant Spellemannsprisen i 2003 for sitt eksperimentelle og melankolske lydbilde, og hans evne til å fornye samisk musikktradisjon har gjort ham til en anerkjent musiker over hele Norden. Valkeapää har med seg musikerne Per Willy Aaserud og Helge Harstad til minikonserten på Litteraturhuset.

De fire kunstnerne samtaler med journalist i Dagens Næringsliv Marte Spurkland. Velkommen til en helaften med filmvisning, opplesninger og minikonsert.