Nyhetsbrev 18.02.09
Klikk her hvis du har problemer med å lese nyhetsbrevet
4.-9. mars:
Saladindager på Litteraturhuset
Den kurdisk muslimske hærføreren og sultanen Saladin er en av de viktigste skikkelsene i Midtøstens historie. Han erobret Jerusalem, Al Quds, tilbake fra korsfarerne og for dette dyrkes han fortsatt som en helt i store deler av den muslimske verden. Da den franske generalen Henri Gouraud erobret Damaksus så seint som i 1922, plantet han sitt banner på Saladins grav med ordene ”Vi er tilbake.” Men Saladin er mer enn et symbol fra korstogenes tid, han kan også være en viktig nøkkel til framtiden. Etter erobringen av Jerusalem lot han både jøder, kristne og muslimer fritt praktisere sin religion i den hellige byen. Dette var like lite populært for 800 år siden som idag. Med Saladin som forsoner i tankene foreslo den norske forfatteren Thorvald Steen i 2008 å lage en internasjonal Saladindag. Hvordan ble Saladins handlinger mottatt i hans samtid? Og er hans historie aktuell i Midtøsten og i Europa også i dag? Til tross for historiens og populærkulturens fascinasjon for de voldsomme korstogene er Saladin fortsatt ukjent skikkelse for mange her i Norge. I europeisk og kristen historie har han imidlertid vært et velkjent og viktig symbol på grunn av sin toleranse og respekt for andres trosretninger og livsførsel. Selv i Dantes La divina Commedia beskrives Saladin som en ærefull og godhjertet sjel blant andre dydige hedninger som Platon og Vergil. Thorvald Steen deltar på saladindagene sammen med blant annet forfatterne Jan Guillou og Tariq Ali. Vi ønsker velkommen til en uke med foredrag, nyskrevet teater, forfatterkveld og samtaler
LES MER OG SE PROGRAM | 
Saladin (1138-1193) var en kurdisk muslimsk hærfører som gjenerobret det kristne kongedømmet Jerusalem. Saladin er kjent i både den muslimske og den kristne verden for sine handlinger etter inntoget i Den hellige by, hvor han lot kristne, jøder og muslimer praktisere sin religion side ved side.
|
